- all the meals were fantastic with such a spectacular setting each time

- last dinner was the most memorable with a special beach setting with lanterns and palm leaves.
- loved the daily sunset cocktail
- weather was perfect
- we enjoyed the activities :- massage, island drive, star gazing, snorkelling and sunset boat cruise
- resort staff and island atmosphere were so friendly and welcoming, very safe and secure
- my wife really appreciated the help of the manager to get facebook access via the satellite internet link to see our wedding pics on facebook
- also the (Fed Air) flight from jhb to villanculous was very pleasant with a tasty snack box, modern airport, quick interchange to the helicopter ride, which was so exciting !

Amakhosi
- the bush was breath taking, the views were truly amazing.

- our honeymoon lodge had a lovely view of the river, the sounds of the bush at night were awesome.
- the game drives with the ranger and tracker were excellent, we saw the big five, very knowledgeable.
- an incredible experience of having two female and one male lion walk right past us in the land rover
- saw two of the cheetah on two separate days and plenty of white rhino
- enjoyed the cups of coffee (+ amarula) for the breakfast drives and a sun downer beer on the evening game drives
- the high tea was delicious just before the 3:30pm game drive
- dinner was incredible and the staff were great with checking that we were looked after
- on the last night they surprised us with a bottle of champagne and chocs and had even drawn a foam bath with decoration all over, very special and unexpected.

- all the lodge staff also did a lovely singing and dance performance for us all on the last night.

Afraid we racked our heads but could not think of a single negative at either place !

We would certainly recommend both of these (luxury) places to honeymoon couples and anyone wanting the best holiday experience ever, the attention to detail was impressive. This has certainly been our favourite and best organised holiday.

PS. We really liked the document holder and gifts that were waiting for us at Oliver Tambo airport.

Regards,
Glen and Marina

Vel tilbake fra en helt fantastisk tur J Alle er strålende fornøyde og fulle av opplevelser og inntrykk J

Alt gikk etter planen, vi ble tatt godt imot overalt, og hadde ingen problemer av noe slag underveis.

For oss var det supert med en “rund-tur”, synes vi fikk sett mye av regionen, opplevd litt “ordentlig” Afrika, fikk masse info underveis av de ulike sjåførene.  Alle lodgene var flotte og ga oss varierte og ulike opplevelser. Flotte natur- og dyre-opplevelser og godt innblikk i kultur, folk og tradisjoner. Høydepunktet var nok AmaKhosi – det stedet var helt fantastisk! Safari-opplevelsene var over all forventning, og atmosfæren og servicen helt spesiell. Det var “lurt” å starte med Isibindi Zulu Lodge – der fikk vi “light-versjonen” av Safari-opplevelsene og akklimatisert oss til den store safari-opplevelsen på AmaKhosi, og det var interessant å komme til en Zulu Homestead, besøke det lokale supermarkedet og oppleve Zulu-dans. Thonga Beach til slutt, med badeliv og snorkling var og bra.

Vi skulle selvfølgelig hatt mange flere dager, så kanskje vi må ut på tur igjen…… J

Mvh Jorunn m/familie

Den store løvinnen hadde tydelig vært i kamp, sannsynligvis i forbindelse med at hun har forsvart de to ca 7 måneder gamle ungene. Såret på venstre kinn var fremdeles åpent, og tiltrakk blodhungrige fluer. Ungene var tilsynelatende uberørt og slappet av i skyggen av et kratt sammen med moren. Det var midt på dagen og tydelig siesta-tid, men vi kom dem nok litt for nære, for moren tok etter noen minutter ungene med seg og la seg på motsatt side av kratet. For oss gjorde ikke dette stort fordi vi flyttet bare bilen etter, og plasserte oss noe lengre unna denne gangen. Og nå lå dyrene i solen, klare til fotografering.

Vi hadde hatt liten tro på at trackeren vår, Rogers, skulle finne dem i dette enorme og uoversiktlige området. Men etter å ha tråklet alle mer eller mindre kjørbare småveier og stier med Land Roveren fant han dem i skyggen av et kratt nede ved vannkanten. Vi to bak i bilen hadde sittet med øynene på stilk og speidet intenst etter de store kattene et par timer, men det var ikke vi som oppdaget de runde, myke ørene som så vidt stakk opp over det tørre gresset. Nok en gang viste det seg at det er gull verdt å ha med seg erfarne trackere, selv i viltrike områder som her.

Les mer  (pdf 2.9MB) »

Vi hadde lenge snakket om en tur til Sør Afrika. Da vi traff Get Afrika på reiselivsmessen i januar ble vi fort overbevist om dette kunne bli en interessant tur. Det var fint å få hjelp av lokale kjentfolk om hva vi burde oppleve.

Først med SAS til London, deretter fire timers venting. Den lange reisen til Cape Town fortsatte med SA med en service som fikk oss til å bli nostalgiske. Her var det god mat med alt tilbehør.

I Cape Town ventet Avis på oss og kjørte oss til Bergzicht gjestgiveri, drevet av et norsk par. Det lå nydelig til med utsikt mot Table Mountain. Været var kjempefint og vi benyttet den gode sikten til i full fart å reise opp til Table Mountain med «hopp av og på» buss.

«Hopp av og på» bussen ble også benyttet til å se byen.

Neste dag sto Cape Peninsula på programmet. En sør Afrikansk viking hentet oss om morgenen, Robert Hansen. Han var en kjempemorsom opplevelse med store kunnskaper som han gjerne delte med oss.

Lunsj på et vakkert sted ved sjøen. Robert brukte sine overtalelsesevner til å få et av de beste bordene. Her fikk vi sjømat av ypperste klasse.

Avslutning på dagen i svømmebassenget.

Robert henter oss kl. 9 for å ta oss med på heldags vinsmaketur. Vi reiste først til Stellenbosch. Etter første vinsmaking tok Robert oss med på et sted med en fantastisk utsikt for å spise lunsj. Nydelig vær, nydelig vin og nydelig mat!

Cecilie, som driver gjestehuset med sin mann, har startet en idealistisk forretning for å hjelpe kvinner å tjene til livets opphold. Se www.nonophela.com

Neste dag er det leiebil og farvel med Cape Town og et hyggelig norsk vertskap.

Garden Route: Første delen av turen gikk gjennom enorme jordbruksområder. I en liten by vi kjørte gjennom stoppet vi for lunsj. Vi fant et koselig lite sted med hjemmelaget lamme pai – kjempegodt.

I Knysna ventet et nytt gjestehus eid av nordmenn, men drevet av et hyggelig nederlandsk par, Erik og Ypie. Eierne, Anita og Jarle, var der på ferie så vi ble invitert til deres leilighet på et glass vin og senere kjørt til restauranten hvor vi hadde bestilt bord. Dagen etter tok de oss med på en omvisning i Knysna – snakk om service!

Jarle hadde store kunnskaper om Knysnas historie og fortalte om nordmannen Thesen som tilfeldigvis havnet der i det 18. århundre med sin familie da han egentlig var på vei til New Zealand for å slå seg ned der. Han var en dyktig forretningsmann som hadde en finger med i mye av aktivitetene da Knysna ble bygget opp.

St. Francis Bay og gjestehuset Dunes hvor vi var de eneste gjestene den natten, var neste stopp. Dette var enda et koselig gjestehus. Om kvelden tok vi en rundtur i St. Francis Bay. Dette er en turistby for rike afrikanere. Siden det var utenfor sesong og søndag, sto nesten alle «hyttene» tomme – en spøkelsesby.

En fantastisk frokost: Hjemmebakt brød (Knut fikk lurt til seg oppskriften) og en utrolig yoghurt.

En natt i Port Elisabeth på Courtyard hotel. Et vakkert sted nesten helt på stranda med flotte rom og hyggelige barpriser. Happy hours med gratis drinker mellom 17 og 19!!! Så var første delen av turen med Garden Route over. Neste dag ble leiebilen avlevert på flyplassen og fly til Durban hvor Jan og ny leiebil ventet oss. Denne gangen fikk vi fransk bil, Renault. Etter under en time på motorveien østover begynte andre biler å varsle oss om at noe var galt. Vi svingte inn til siden og oppdaget at noe hang løst under bilen. Heldigvis stoppet en veipatrule og hjalp oss. De festet det løse med ståltråd og vi reiste forsiktig videre til Shakaland. Der ringte vi Avis og vi fikk ny bil i løpet av kvelden.

En natt i zuluhytte med et forrykende danseshow om kvelden, omvisning i landsbyen og fortelling om zuluenes dagligliv. Et skikkelig turistmål, men morsomt allikevel.

St. Lucia, en fantastisk brakkvannsinnsjø med mange flodhester, krokodiller og fugleliv. Det afrikanske været sviktet oss og det var kaldt og vind. Denne flodhesten likte ikke at vi kom så nært og da han reiste seg opp, rygget båten. De ville ikke ha hull i skroget. Dag to dro vi til Cape Vidal, et naturreservat. På tilbakeveien tok vi en avstikker og traff disse to nesehornene som sperret veien for oss. Noen i bilen ble veldig redde og derfor ble bildene tatt på lang avstand. Vi måtte vente en god stund, før vi kunne fortsette. Vi så mange vakre dyr langs veien. Overnattingen i St. Lucia var på et fantastisk sted med en utrolig hyggelig vertinne. Siste kvelden på vei hjem etter å ha spist middag, passerte vi 5 meter fra en flodhest som gikk og gresset langs gata bare noen hundre meter fra der vi bodde. Vi satt heldigvis i bilen. Kameraet lå igjen på rommet!!

Amazulu Private Game Reserve, AmaKhosi Lodge, dette ble turens høydepunkt. En mere vennlig og serviceopptatt betjening må man lete lenge for å finne maken til. Her følte du deg virkelig kongelig behandlet samtidig som du følte deg som hjemme. Her ventet det oss fantastiske opplevelser.

Neste dag hadde vi en lang tur foran oss. Turen gikk opp i Drakensbergfjellene. Hotellet Champagne Castle lå vakkert til i 1500 meters høyde omkranset av høye fjell.. Dag to med en tre timer lang vandretur i disse vakre omgivelsene.

Neste dag er det tid for vår siste kjøretur tilbake til Durban og avlevering av bilen. Vi grudde oss litt for storbyen, men med hjelp av GPS på iphonen gikk det greit selv om bare gatenavnet og ikke nummeret var oppgitt. Kafferast langs R103. Jan foreslo denne avstikkeren gjennom et vakkert område. I Durban ventet en flott leilighet med nydelig utsikt på stranda i Umhlanga Rocks. Leiligheten var eid av et norsk par. Våre naboer i Durban. Jan tok oss med på sightseeing i Durban. Først til African Art Centre hvor vi også traff Elin. Her var det mye flott å se – men bagasjen er begrenset. Kryddermarkedet vartet opp med en inder med stor sjarm og stor mave. Det ble handlet krydder. Besøk på akvariet med lunsj på en morsom restaurant med fin utsikt. Dette var den eneste regndagen på turen.

Så er det bare hjem igjen til avrusing og fettsuging – snø og mørke.

Konklusjon:

Stor takk til Get Africa som foreslo hva vi burde se og la opp reisen: «Et Afrikansk Eventyr».

Dette var en utrolig tur som virkelig ga oss, Guri og Knut Sandal, Eli og Olav Småriset, opplevelser å leve på resten av livet.

Hit var det altså 47 spente reisedeltagere skulle på tur med Ribe reiser – Torbjørn Ribe og fru Tone. Det var søstre fra De hvite liljer (Kr. Sand), Margret Skulesdatter, Verdande, Sarepta, Kristin og Gaia, samt brødre fra Kongshaug, Kong Sverre og Oseberg. 15. oktober reiste vi via London og sov oss gjennom natten og landet i Johannesburg neste morgen. Der byttet vi til innenlands fly og var i Cape Town på formiddagen. Vi kjørte til Kirstenbosch Garden og vandret gjennom parken med de vakreste planter før vi spiste en deilig lunsj. Hotellet var endret og oppgradert til 5* Hotel Commodore, like ved Waterfront og alle de flotte restaurantene og butikkene. Herfra hadde vi også utflukt til Kapp det gode Håp, Cork’s Bay og Simon’s Town med de spesielle små Kapp pingvinene. Veien dit gikk på Chapman’s Peak Drive, som er en svært spektakulær rute langs Atlanterhavets forrevne kyst. Veldig spektakulær! Vi skulle vært på Table Mountain (Taffelberget) dagen før, men pga tåke og vind gikk ikke kabelheisen opp. Denne dagen, derimot, hadde tåken, som i går lå som en duk over Table Mountain lettet, og alle tok heisen opp og hadde en fantastisk utsikt over en av verdens vakreste byer, mens de lesket seg med champagne som velkomst. (www.tablemountain.net).

Neste dag var det båttur til Robben Island, der Nelson Mandela satt i 17 av sine 27 år i fangenskap. Vi ble kjørt i buss men en dyktig guide som ledsager. Han hadde bl. a. guidet Kong Harald, og hadde vært i Norge flere ganger. Det var utrolig å se cellene og tenke seg at der satt det politiske fanger i år etter år etter år. Jeg leste på en vegg: ”Journeys are never long when freedom is the destination”.

Bildet viser Nelson Mandelas fengselsselle på Robben Island.

Uten annet enn en søppeldunk , fat og ulltepper er det beundringsverdig den måtne han fremstod etter soningen.

Så neste dag: pga en forglemmelse hadde ikke Torbjørn med seg vinen Rust en Vrede da vi hadde vinsmaking på infomøtet i Tønsberg. Derfor startet vi dagen på bussen med vinsmaking kl. 09.15! Så kjørte vi til vingården Fairview (www.fairview.co.za) for vinsmaking med oster til, produsert på stedet. Vi fikk orientering av norske Lars og Ingrid som var ansatt der. Det hadde nå begynt å småregne, og da vi passerte hugenottbyen Franschhoek (Det franske hjørne) regnet det såpass at vi ikke stoppet, men kjørte videre til Boschendal der det var mer vinsmaking og lunsj. Herlig mat også her. – På denne turen kjørte vi forbi bl.a. fjellet der fjellklatreren Arne Ness omkom og fengselet Drakenstein der Nelson Mandela satt de siste årene før han ble løslatt. Siste stopp var i Stellenbosch (www.stellenboschtourism.co.za, Syd-Afrikas eldste by der det også er universitet. Nå skinte solen igjen, og vi ruslet rundt og kikket i butikkene, handlet litt og så på folkelivet.

Dagen etter, 6. dag, fløy vi til Durban. Der ble vi tatt imot av Elin Fosselie Paton, tidlige lærerkollega av Torbjørn og gift med Graham, og sammen har de firma ”Get Africa Travel” (www.getafricatravel.com) som legger opp turer ikke bare i Syd-Afrika men også i andre afrikanske land. Hun ble med oss som guide på resten av turen. Nå skulle vi til Zululand, eller Kwazulu-Natal som det heter nå. På veien besøkte vi Zululand Mission Museum, en gammel norsk misjonsstasjon bygget som et fort – nå museum som viste norsk misjonshistorie. Og der var også et utsalg med mye afrikansk håndtverk. Her ble vi servert lunsj med deilige ”norske” smørbrød. Så bar det til Zululand, og vi ble innkvartert i en Zulu-landsby der vi bodde i runde hytter. (www.zulu.org.za eller www.proteahotels.com) Inni hyttene var det topp standard, med store deilige senger, topp moderne fliselagt bad og det man trengte av bekvemmeligheter. Vi ble tatt imot av høvdingen, en humoristisk og frodig kar. Her fikk vi demonstrert zululivet og deres kultur med spydkasting, kjepp-slåssing, sang og dans. Og vi fikk kjøpt souvenirer av zulu-kvinner som satt på bakken med varene sine.

Etter frokost kjørte vi til Phinda naturreservat. (www.andbeyond.com). Også her var det oppgradering, fra det opprinnelige reservatet til det 5* Phinda, grunnlagt og eid av den amerikanske olje- og dollarmilliardæren Jean Paul Getty. Her har de satt ut mange utryddingstruede dyr, og samarbeider med naturvernorganisasjoner. De fleste bodde på Phinda Mountain Lodge, 6 av oss på Phinda Forest Lodge. Det ble gitt uttrykk for at så flott hadde vi aldri noensinne bodd! Vi var på 4 safariturer og var fordelt på forskjellige biler (åpne), og alle så ikke de samme dyrene. Men vi opplevde alle ”The big five”: elefant, ne-sehorn, leopard, bøffel og løve. Vi så svart nesehorn, som er svært sjelden i forhold til det hvite. Elefanter så vi mange av, vår bil opplevde en flokk på over 30, store og bitte små, som kom til et vannhull for å drikke mens vi satt målløse og så på. En av bilene i vår gruppe kom rundt en sving og traff på to store ek-semplarer som sloss så det smalt i støttennene! Så, midt i bushen, stoppet rangeren (sjåfør og guide/kjentmann), og serverte kaffe, te og småkaker! Senere på dagen var det ny safari, og nye dyr: sjiraff, bavian, villsvin, sebra, gnu, bøffel, kudu, nyala, impala og mange fler Så var det stopp i bushen i solnedgangen, alle bilene samlet, og det ble servert hvitvin og snacks!

Etter en liten kjøretur til i mørket, endte vi opp med et utrolig syn: På en stor åpning i bushen var det hundrevis av lys, lykter i trærne og dekkede langbord med hvite duker, grillen var tent og det duftet herlig mat. Og mere smakfull afrikansk vin. Og så må det sies at rundt det hele gikk det bevæpnede vakter. Damene var svært imponert over det flotte dametoalettet de hadde satt opp – midt i bushen! Og over oss en svart fløyelshimmel full av stjerner! Hele denne kvelden var så utrolig at det bare må oppleves!

Neste dag var det ny safaritur, og vi fikk virkelig se løver, ikke hannløver for de vandrer for seg selv. En løvemor med unger som lå og ventet ved vannhullet på at dyr skulle komme ned for å drikke. Et annet sted lå to mødre med 4 unger og slappet av, de hadde spist seg mette på en sebra de tok sist natt. Og endelig fikk vi se en gepard, ”cheetah”, verdens raskeste dyr som kan komme opp i 110 km/t. Og alle disse dyrene hadde vi på helt ned til 6-8 meters avstand! Vi satt i åpne biler, men bilene bryr de seg ikke om, de er ikke fiender så de har aldri blitt angrepet. Og det er strengt forbudt å gå ut av bilene, sporfinneren som satt som utkikkspost foran på bilen satte seg inn i bilen med én gang det var farlige dyr i umiddelbar nærhet. Bilene braser gjennom krattskog og busker for å komme så nær dyrene som mulig, og de bare ligger der – helt uanfektet! – Også denne dagen var det stopp i bushen i solnedgangen for champagne og snacks, også nå var alle bilene samlet. Deretter ble vi kjørt til Mountain Lodge og had-de middag sammen med de andre som jo bodde der, og nå ble vi underholdt med dans og sang. – På vei-en tilbake til vår lodge møtte vi en stor sjiraff som sto i veien.

Rangeren slo av lyset mens vi passerte, vi var så nær at vi kunne ta på den! Og sjiraffene er laaange, de kan bli opp til 6 meter! Og så er de så elegante der de går!

Etter disse eventyrlige dagene reiste vi til St. Lucia, en liten fiskerlandsby som står på Unescos verdensarvliste. Her bodde vi på Elephantlake hotell. Første dagen reiste vi med båt langs innsjøen Lake St. Lucia og tok flodhester og krokodiller i øyensyn! Vi fikk vite at flodhestene holder seg under vann om dagen, men når mørket faller på går de på land, og da kan de gå opp til 40 km for å få i seg mat. Og en kveld vi satt utenfor hotellet hørte vi dem. De snøftet og prustet og trampet forbi! – Også her i St Lucia var vi på safari, først en nattsafari. Vår fører var Kian Barker (www.shakabarker.com), en fantastisk kunnskapsrik mann som har skrevet bøker og vært på TV om emnet våtmarksområder og alt som har med det å gjøre. Vi kjørte jo i mørket med lyskaster som sveipet hit og dit, mens han stoppet og fortalte om dyrene vi så. Til og med stjernehimmelen fortalte han om, brukte laserpeker på stjernetegnene. Og nå fikk vi endelig se leoparden, den lå under et tre et stykke unna, er veldig sky. Og vi så bushpigs, flodhes-ter som vandret, svære pinnsvin, kameleon, hvit nesehorn, bushbaby, bøffel, sebra, washback og kudu. Og så i stillheten ropte plutselig Mette Sundve:”DET ER NOE PÅ BRILLENE MINE !” Hva det var? En bitte liten frosk! Også nå var det stopp i natten for servering: kaffe, te og varm sjokolade med småkaker til!

Vi så flere flammer, små branner i terrenget. Og vi lurte på om de ikke skulle slukkes. Men det gjør de ikke noe med, det er på den måten vegetasjonen blir holdt i sjakk så ikke hele landet gror ned. De slukker av seg selv, og så etter noen dager kommer det nytt friskt gress opp.

Neste dag var det nok en biltur, nå skulle vi til Cape Vidal, med en tur i terrenget på veien. Vi som hadde vært på nattsafari sikret oss selvfølgelig bilen som Kian Barker kjørte, og oppdaget at han kjørte samme ruten som natten før, men nå så det jo noe annerledes ut. På Cape Vidal var det endeløse sandstrender med voldsomme bølger som slo inn fra Det indiske hav. Noen trosset bølgene og stupte uti, men ikke alle hadde lyst til å bade. Det var stekende sol og varmt, så en del solbrente fjes ble det!

Det er så voldsomt mye å fortelle hele veien, men vi får se å komme oss videre til Durban, og Hotel Elangeni ved strandpromenaden. Vi har jo hatt moro av navnet på byen, for det uttales jo nærmere ”dørben”. Men du får ikke en nordmann til å si noe annet enn ”durban”, og der var vi konsekvent!! Det er her Elin bor med familien sin, og hun er selvfølgelig ”krabbekjent” etter å ha bodd her i 13 år. Det ble rundtur med bussen med stopp på det indiske markedet der vi handlet krydder, smykker og enkelte klesplagg, og endte bussturen på det spesielle og flotte akvariet som viste alt fra koraller og små fisker til nifse haier. Herfra kunne vi gå langs strandpromenaden tilbake til hotellet. Hele veien var det boder der til dels plagsomme selgere tilbød (til special price for you!) smykker, skjerf, sjal, treprodukter, keramikk m.m. Det var de samme varene på alle de stedene vi hadde vært. – To av mennene på turen, Cato Wendt og Einar Westby hadde bodd i Durban som barn, og fikk ”spesialbehandling”. De ble tatt med på tur til gamle tomter, og kjente seg igjen. Det må ha vært veldig spesielt! Einar traff og var på besøk hos en gam-mel venn av sin far, og Cato så senere en gruppe skolegutter som hadde den skoleuniformen han hadde hatt på sin skole! Vestfoldinger kjenner jo navnet Abraham Larsen, om ikke annet så husker vi det var navnet på et av kokeriene. Han var fra Farsund og bodde her og grunnla den største landbaserte hvalba-sen på kysten. Det ble sagt at han på et tidspunkt eide halve byen. Vi kjørte forbi huset hans, en stor ei-endom med vid utsikt over byen og havnen, som er Afrikas travleste.

Nå har vi kommet til dag 13, og turen gikk videre til Johannesburg (med fly) og til Soweto. Her var bebyggelsen alt fra flotte boliger til falleferdige skur. Huset til Winnie Mandela var slett ikke dårlig! Det var besøk i Nelson Mandelas hus, lenger nedi gaten lå huset til Biskop Tutu.

Det er det eneste tilfellet der to fredsprisvinnere bodde i samme gate. Vi spiste lunsj på en lokal ”bar”, og til mange av damenes begeistring dukket sannelig den amerikanske senator Jesse Jackson opp. Og vi skjønner nå hvordan begeistrede tenåringer er når de ser popstjerner! Vi hadde stopp ved minnesmerket over studentopprøret 16. juni 1967, der mange studenter ble skutt ned. Statuen av Hector Pieterson, som var den yngste som ble drept, er symbol på det som skjedde. Vi fikk ikke kommet på Apartheid museet fordi avgangen fra Durban var så forsinket at noe måtte utelates her.

Så kom kvelden og fra Johannesburg tok vi farvel med Syd-Afrika. Vi sov oss gjennom natten igjen og via London kom vi hjem fredag 28. Det er mye å tenke tilbake på og repetere ved å se bildene som ble tatt, for det var mange. Fra en tur ONCE IN YOUR LIFETIME – slik mange opplevde det!

Når vi var på vei tilbake til Jock siste game-drive før avreise og trodde vi hadde sett alt, møtte vi 2 geoparder, skulle nesten tro det også var en del av opplegget ditt. Vi har sett alle dyrene vi kom for å se og enda noen til. Rangeren (hans navn var Dumi…..) var utrolig flink og behagelig og det var alle andre på Jock også.

I Cape Town fungerte alt også helt perfekt. Ble hentet når vi skulle og sjåførene var kunnskapsrike og behagelige og fikk oss dit vi skulle. Hotellet var kjempeflott med god beliggenhet. Det var sterkt å se hvordan livet i en ”township” er. Burde være et must for alle som er på ferie der nede. En trøst for oss her oppe i nord er at det jobbes med forbedringer selv om det går sakte.

Vi kom hjem til høst, men nå får vi glede oss over alle minner, bilder og video vi har med hjem. Som sønnen sa; dette blir et minne for livet. Og han skal kanskje leve i 60 år til.

Vi er særdeles takknemlig for den jobb du har gjort for at vår beste ferie så langt, vil bli et minne for livet.

Med hilsen

Kristian, Heidi og Knut